Artikkel:

Entreprenørskap og gründervirksomhet

Her får du forklaring på hva ordene gründer og entreprenør betyr, og hva som kreves for å bli det.

Har du tenkt på at du kanskje har vært gründer selv allerede? Å selge vafler, saft eller tegninger i gata di er en slags gründervirksomhet. 

Du må altså ikke starte et stort selskap for å være gründer eller entreprenør. Det er du nemlig også om du for eksempel starter en butikk. 

Start med forretningsidé

Først må du ha en forretningsidé. Det er et forslag til et produkt du kan lage, kjøpe inn eller selge. Produktet kan være en vare eller en tjeneste. Å selge en tjeneste vil si å gjøre noe for andre mot betaling. For at forretningsideen din skal lykkes må den ha et marked, det vil si at mange nok må være villig til å betale for det du skal selge til at det blir lønnsomt.

Eksempler på forretningsideer

– Du kan finne opp et nytt produkt

– Du kan finne en bedre versjon av noe som allerede finnes

– Du kan ta betalt for å hjelpe andre med å få noe gjort eller ta betalt for å gi råd

– Du kan finne en smartere eller bedre måte å gjøre en arbeidsprosess på

– Du kan gjøre noe som noen allerede gjør, men på en billigere og mer effektiv måte

– Du kan selge noe som har høyere kvalitet enn det andre selger

Skjermbilde av utdanning.nos Jobbkompasset

Nye gamle ideer

Så hvordan lykkes? Vi er sju milliarder mennesker i verden. Det meste du kommer på av ideer er allerede funnet opp. Men verdens første søkemotor het Wandex, ikke Google. Og verdens første mobiltelefon kom på midten av 1950-tallet, og het ikke iPhone. 

Hvilken søkemotor bruker dere i klassen? Hvor mange bruker iPhone?

Selv om Google og iPhone ikke var først, er de likevel svært populære i dag. Dette viser at det å komme opp med en ny idé ofte ikke er det viktigste. Det kan holde å lage en bedre løsning enn det som allerede finnes.

Se video om noen som testet ut om det å gjøre en vanlig trapp mer morsom kunne få folk til å velge den i stedet for rulletrappa. 

Overskudd

På lang sikt må du tjene mer på å selge det du lager enn kostnadene du har ved å lage det du skal selge. Ofte tar det flere år før bedriften tjener mer enn den bruker, det vil si kommer i overskudd. Du må skaffe finansiering i den tiden det tar før bedriften blir lønnsom. Hvis ikke vil bedriften gå konkurs, det vil si går tom for penger.

Hvordan få nok penger til å starte

Noen nystartede bedrifter går med overskudd fra starten. Men de fleste har høyere utgifter enn inntekter i mange år før de er lønnsomme. I denne perioden er det lurt å starte i det små og holde utgiftene nede. Gründerne som startet selskapet Apple arbeidet mye i en garasje for å spare utgifter. Måter å få finansiering, altså penger, på:

– Låne penger. Noen låner fra investorer. Investorer er noen som har tro på ideen din og støtter deg med penger. Det er mange personer og selskaper som leter etter gode forretningsideer de kan satse penger på. Investorene vil vanligvis få en andel av eierskap i bedriften, slik at de tjener penger dersom selskapet tjener penger i framtiden.

– Du kan også søke om penger fra Innovasjon Norge.

Får du solgt dette?

Du må sjekke om du har lov til å selge eller produsere det du har tenkt. Hvis du har funnet opp noe må du sjekke om noen har en patent på det samme.

Sjekk om det du har tenkt å selge eller produsere krever en spesiell tillatelse, søknader eller en bestemt utdanning. Hvis du skal drive en bensinstasjon med verksted og matservering må du for eksempel ha en ordentlig dør som kan lukkes mellom verkstedet og kjøkkenet. Selv en kontorvirksomhet stiller strenge krav til brannsikkerhet, arbeidsmiljø og forurensning.

Opprette bedrift

For å kunne ta betalt for varene eller tjenestene du selger må du først velge en organisasjonsform og så registrere bedriften i Brønnøysundregistrene.

Les mer om oppstart og registrering av en bedrift på Altinn.no. 

Utdanningsløp

Siden det å være gründer betyr at du for eksempel har laget ny teknologi eller startet et foretak, er det ikke en beskyttet tittel. Det vil si at alle kan bli det uten å ha en spesiell utdanning. Derfor er det ikke noe bestemt utdanningsløp for å bli gründer. Det er likevel enklest å lykkes innenfor et fagfelt du er god på.

En som kanskje har studert innenfor eller jobbet i olje- eller IT-bransjen vil lettere klare å utvikle et nødvendig produkt enn noen som står på utsiden. En frisør med fagbrev vil typisk starte en frisørsalong, mens en økonom starter et revisjonsselskap. Det finnes også innovasjonsstudier som kanskje kan hjelpe deg litt på vei. Ved å følge Innovasjon Norge på Facebook kan du følge med på ulike kurs som de holder.

 

Lese mer?

På Gründerbloggen og Dagens Næringslivs gründerside kan du lese mer om det å være norsk gründer. Her kan du også lytte til en podkast for gründere. Gründer har også en egen yrkesbeskrivelse på utdanning.no.

Hva betyr entreprenørskap og gründervirksomhet?: 
  • En gründer er en person som har startet en bedrift eller et foretak. En person som åpner et vaktmesterfirma er en gründer på samme måte som Mark Zuckerberg som startet Facebook.
  • Entreprenør betyr to helt forskjellige ting. Enten et selskap som styrer byggeprosjekt, eller synonym for gründer. I Norge forbinder vi ordet med byggebransjen.
  • Entreprenørskap betyr vanligvis det samme som gründervirksomhet, det vil si å etablere bedrifter.
... fra gründermunn: 

«Hvis du tror du kan klare det, eller tror du ikke kan klare det – så har du helt rett!»  

– Inger Ellen Nicolaisen, gründer og grunnlegger av Nikita Hair (originalt sagt av Henry Ford).

Å være gründer ... : 

... handler om å skape noe og selge det. Det kan være alt fra en nettside, en app, en teknisk del til oljeindustrien, et bakeri eller en butikkjede. Også REMA 1000 startet som én enkelt butikk, Odd Reitan åpnet REMA i Trondheim i februar 1979.

Tekstlig innhold i dette verk er lisensiert under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Lisensen gjelder ikke øvrig innhold. Dersom du benytter innhold fra artikkelen ber vi om at endringer og tillegg merkes, og at du henviser til kilden på følgende måte: "Artikkelen er basert på åpne data fra utdanning.no og er underlagt Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Teksten vedlikeholdes på min.utdanning.no/utdanningsvalg."